Rebekka

God dag

I skrivende stund sitter vi i bilen alle tre, på vei mot Ålesund ;)

Ville bare ønske dere en nydelig dag i solen ..

*sukk* for et nydelig deilig vær det er i Bergen for tiden. Solen skinner og vi stråler i kapp med den. Vi har tilbringt hele dagen på jobb ute , og så satte jeg meg rett på terassen når jeg kom hjem - utrolig godt for kropp og sjel. Bestå kom med en nydelig solhatt til Vilde - veldig greit som dekte både hode og nakke. Nå kan hun kose seg i solen uten å bli solbrent. Se på storsjarmøren vår med ny sommerhatt:






Nå skal vi bruke resten av kvelden til å pakke ned saker og ting, vi reiser jo som sagt til Ålesund i morgen. Og da må vi pakke med oss litt av hvert til noen dager der oppe. Utrolig surt å reise fra sommeren, men jeg har hørt rykter om at det er like mye sommer der oppe - så da er det helt greit.

Hva har dere gjort på i dag ?

God morgen alle sammen

Jeg er klar for å gå på jobben om få strakser. I dag har jeg seinvakt, noe jeg syns er helt okey så rekker jeg litt ekstra kos med Vilde før jeg må gå. På dager som dette (meldt 23 grader i Bergen) er det utrolig deilig å jobbe i barnehage. I går var vi ute heeeeeele dagen å koste oss - så jeg gleder meg.


Jeg sitter her å ønsker dere alle en deilig dag. 
Håper alle får like mye sol som det er spådd i Bergen idag. 

Vi blogges.

*PUH* jeg er nede igjen fra en tur på fjellet. Utrolig deilig å gå når solen STRÅLER..  Jeg møtte faktisk 2 (!) hoggormer på veien - noe jeg virkelig har skrekken for. Men så lenge man ikke gjør de noe, så gjør de deg heller ikke noe. Jeg kom meg vertfall ned igjen uten et eneste bitt , takk gud for det. 

Nå skal jeg hive meg i dusjen, så skal jeg nyte noen interiørblader før jeg finner sengen for kvelden. Jeg skal på jobb i morgen til halv 5, etter det tar jeg helg igjen og ser frem til å reise til Ålesund på onsdag. Vi skal feire vår kjære "besse" (min farfar) som er 85 år på lørdag - hurra.
Ha en fin kveld videre dere.




Lyderhorn (396 moh.) er et av de syv fjell rundt Bergen. Det ligger ved Liavatnet ca. 5 km nordvest for sentrum og er godt synlig fra skipsleden både nordover og sydover, og har vært et kjent seilingsmerke. Gammelnorsk form av navnet var Logðarhorn / Lofðarhorn / L?fðarhorn.
- Wikipedia

Hurra Hurra Hurra for lille skatten vår som er 10 mnd i dag, hvor ble de av ? Tiden har rennt fra oss, og tenk at om bare 2 mnd er hun 1 år - hjelpes. Vi koser oss hver dag, hun vokser og det er ingen tvil om at personligheten hennes kommer sterkere frem. Jeg kan med hånden på hjertet si at hun er den snilleste og mest tålmodige babyen jeg noen gang har møtt - for å ikke snakke om den fineste. Hun er gulljenta til mamma og pappa - det er lov å skjemme henne litt bort da.




Se på lille tøffingen vår med converse sko <3 

Nå skal jeg sortere å rydde i leiligheten - absolutt ikke noe gøy. Så blir det en tur på lyderhorn - må trimme litt.... 
Hva gjør dere i dag?


Kos dere videre i solen.
Så blogges vi

Gooood morgen beauties ! :)

Tusen takk for kjempekoselige meldinger i går etter innlegget om fødselen. Det er så kjekt når jeg får slike tilbakemeldinger - dere er virkelig de beste. 
Ny dag, ny uke - jeg er klar for en jobbdag i SOLEN , blir så utrolig glad når jeg ser blå himmel og sol om morgonen. 

Jeg og Vilde ønsker dere alle en nydelig start på uken. 



HURRA for gulljenten vår som er 10 mnd i dag. 

Vi blogges senere

Det er flere av mine lesere som har etterlyst en gjenfortelling av fødselen. Derfor tenker jeg at det er på tide å dele den med dere igjen.

Tiden før fødselen:
Tidlig i svangerskapet oppdaget jordmoren jeg gikk til at Vilde lå i seteleie. På dette tidspunktet var det for tidlig å fastslå at det kom til å bli en setefødsel, i og med at hun enda hadde god tid på å snu seg. Da jeg fikk beskjed første gangen tenkte jeg helt ærlig ikke noe særlig mer over det, for vi snakket ikke noe om det den gangen.

 Da det var konstantert på 30+ uker at hun fortsatt lå i seteleie, startet både tankene og googlingen for fullt hjemme hos meg. Jeg var nyskjerrig på grunner til at hun lå sånn, hvordan fødsel jeg kunne forvente meg for og ikke snakke om metoder man kunne bruke for å snu henne til hodeleie, om dette var mulig. Jeg fant mye.... ja mye mer enn jeg hadde brukt for å vite. Ofte finner man ting man virkelig ikke har godt av å lese som gravid. Emosjonell og høygravid googlet jeg både vannhode , misdanninger og diverse andre «negative» tankevekkere. Heldigvis hadde jeg en super jordmor som trygt kunne bekrefte at det ikke stemte i mitt tilfelle, noen av tingene jeg hadde lest om. 

Jeg prøvde meg på akupunktur og jeg prøvde meg på forskjellige akrobatiske øvelser for å snu henne til hodeleie. Jeg snakket mye sammen med min jordmor om det å føde i seteleie, og fikk til slutt en time på haukeland hvor jeg skulle ta sete undersøkelse for å sjekke om bekkenet mitt var stort nok til å føde setefødsel. Undersøkelsen viste at jeg var på grensen til kunne føde normalt ? men legen mente at dette ikke var noe problem, jeg kunne trygt velge normal  fødsel uten bekymringer.

 Natt til termin 12. juli snudde Vilde seg fra seteleie til hodeleie, en utrolig lykkelig dag. Endelig var termin her, og best av alt, hun lå med hodet ned i bekkenet klar for å komme ut (?). 

 Så enkelt skulle det altså ikke være. Jeg hadde lenge forestilt meg at fødselen skulle starte hele 2uker før termin, for det hadde både min mor og min søster opplevd.

Så var dagen endelig der:
 8 dager på overtid 20 juli, merket jeg at bevegelsene i magen ikke var som det hadde vært tidligere. Jeg var bekymret å ringte opp på haukeland, der fikk jeg komme til med en gang. Etter forskjellige undersøkelser med blandt annet ultralyd , ble det bestemt at fødselen skulle igangsettes. Da fikk jeg en følelse av lettelse og skrekk på en og samme gang.

 Jeg ble igangsatt med ballong, Ved å sette inn en ballong rett innenfor livmorhalsen kan en umoden livmorhals modnes og på den måten sette igang fødselen. Det gikk en halv time etter at ballongen var satt inn før riene var igang. Jeg ble lagt på et enerom på observasjonsposten samme kvelden, og skulle bli flyttet til føden dersom åpningen ble mer enn 3 cm og fødselen var i gang. Riene kom sterkere etter hvert og jeg hadde på kvelden kraftige rier med 4-5 min mellomrom. Når klokken tikket 11 om kvelden var riene begynt å dabbe litt av, da lå jeg med rier hvert 10 min ca. Legen kom inn til meg for å sjekke om det var blitt noe åpning, og kunne fortelle meg at det mest sansynlig ikke kom til å skje noe før dagen etterpå. Kim ble sendt hjem slik at jeg skulle få sove og være uthvilt til dagen etterpå. Men når klokken ble 01.00 begynte riene å komme sterkere tilbake , denne gangen med kraftigere tak og ikke mere enn 1 min mellomrom. Jeg ringte til Kim umiddelbart og ba han komme, for nå virket det som ting var på vei til å skje.

Falsk alarm?
Kim kom i hu og hast til sykehuset og inn på rommet mitt hvor jeg lå i fosterstilling for å prøve å fordøye de intense smertene jeg hadde. Nå kjente jeg virkelig takene til riene som kom så ofte som annenhvert minutt og varte i 1,5 min. Dette fortsatte slik i 6 timer!!!  Legen kontrollerte meg med jevne mellomrom, men åpningen var ikke mere enn 2 cm selv etter 6 intense timer med rier og smerter. Jeg ba om å få epidural fordi smertene var uutholdelige og jeg var utrolig sliten. Jeg fikk ikke bedøvelsen før åpningen var over 3 cm, så det var lite de kunne gjøre. 

 Klokken 09.30 torsdagen  gikk vannet mitt når jeg lå med rier i sengen. Det føltet ut som jeg tisset på meg, og jeg husker at jeg gråt mens jeg sa: «JEG TROR VANNEN MITT GÅR NÅ». Jordmoren som var inne hos meg lo å sa: «du tror?!» ....  Dette var et klarsignal om at jeg skulle bli flyttet over til føden for  fødsel.. også at jeg endelig skulle få den etterlengtet epiduralen.

Jeg kom på føden klokken 09.40 og skulle endelig få den etterlengtede epiduralen som de hadde lovd meg. Anestesi legene kom inn, satte bedøvelsen og forlot rommet. Jeg har aldri hatt det bedre enn akkurat da. Jeg kunne følge med på CTG registreringen at riene kom og gikk, men smertene var overhodet ikke like ille som de hadde vert om natten tidligere.

Jeg fikk en CTG maskin rundt magen som skulle registrere hjerterytmen til barnet samt sammentrekningene mine.  Alt så helt fint ut mellom riene, men så snart det kom en sterk sammentrekning sank pulsen til Vilde.. hun tålte altså ikke riene mine like godt som jeg gjorde.  Det ble mye frem og tilbake,  flere leger som kom inn til meg for å sjekke om ting var som det skulle. Timene gikk, legene sjekket meg men det ble altså ikke noe mere enn maks 3 cm åpning, og ingenting skjedde. Når klokken nærmet seg 17.00 og jeg hadde lagt et helt døgn med rier og smerter kom det inn et legeteam for å se på CTG registreringene mine. Jeg fikk snakke med en utrolig dyktig lege som ville gi meg beskjed om at det måtte diskuteres eventuellt alternativ til å føde normalt. Keisersnitt kom på banen veldig tidlig,  dette selvfølgelig for barnets beste.

Det skjedde absolutt ingenting. Jeg hadde smerter og rier, men ingen åpning. Det var helt uutholdelig, jeg hadde lagt i 24 timer med smerter som resulterte i INGENTING. Det var da legene kom inn å forberedte meg på at dette kom mest sansynlig til å ende opp med keisersnitt. Vilde tålte ikke riene mine, pulsen hennes sank og de kunne ikke fortsette det slik i og med at det hadde gått så lang tid. Det er både slitsomt og heller ikke bra for babyen.

Et siste tappert forsøk med en økning på dryppen og redusering av bedøvelsen gjorde at riene ble intense, smertene ble verre og pulsen til Vilde ble svakere, en forferdelig grusom opplevelse. Jeg gråt, jeg var redd og utrolig sliten. 25 timer med intense rier, uvissthet og en baby som var stadig i fare for å miste pulsen helt. 

FULL alarm på fødestuen min:
Klokken 20.03 tikket det opp en melding på CTG registreringen. Pulsen til Vilde var alt for lav og varsel om fare var kommet opp på skjermen.  Jeg fikk PANIKK........ Alarm knappen ble trykket inn, jeg ble frakoblet maskinen og legene kom stormende inn i fødestuen hvor jeg lå. Jeg husker veldig godt at de stresset rundt meg, det var 3 leger til stede og 3 jordmødre. Alle var opptatt av å få meg raskt avgårde til operasjonsstuen... Jeg ble trillet i hu og hast ned til operasjonsstuen. Adrenalinen i kroppen min var nå så enorm at jeg lå bare å ristet i sengen. (kim beskriver det som sinnsyk risting. Jeg hadde ikke kontroll på min egen kropp) Når jeg kom ned måtte de øke epiduralbedøvelsen før operasjonen. Jeg fikk også en sprøyte mot skjelvingen og adrenalinen min ? jeg husker selv at jeg ikke klarte å ligge stille.

Kim ble vist ned til bakrommet bak operasjonsstuen hvor han fikk på seg en frakk og munnbind. Jeg lå på benken med skille mellom magen og hodet så jeg ikke skulle se noe til selve operasjonen. Kim ble ført inn i stuen, satt seg ved siden av meg og holdt meg i hånden. Jeg glemmer aldri det han sa til meg i det han møtte blikket mitt: «Du er flink jenta mi, er utrolig stolt av deg. Nå er det snakk om minutter så får du hilse på jenta di».

Jeg gråt veldig mye, jeg var utrolig redd og hadde nesten panikk.

Operasjonen var i gang. Hele kroppen min ristet fordi legene rev og slet i magen min. Etter 10 minutter ca kjente jeg en enorm lettelse i hele kroppen. Et lite sug og en mage som forsvant. SÅ kom babyskrikingen, NYDELIGE gråtelyder fra verdens vakkreste prinsesse. En av legene kom bærende på Vilde frem så jeg fikk hilse på henne, jeg husker at jeg var i en helt annen verden. Men jeg var LYKKELIG. 27 timer etter igangsettelsen kom vår nydelige skatt til verden. En perfekt prinsesse på 2890 gr og 48 cm lang.

Etter operasjonen ble jeg trillet ut i gangen hvor jeg skulle videre til observasjonspost over natten. Jeg glemmer aldri synet av Kim komme gående med Vilde i hendene. En så nydelig liten og perfekt jente har jeg virkelig aldri sett før. Nå ble både jeg og Kim stående i gangen å studere henne , og det ble tårevått.

Hei dere:)

Vilde har kost seg masse første natten uten mamma og pappa- hun og bestå har hatt det fint , så jeg er mer enn fornøyd.. Det var selvfølgelig en utrolig deilig følelse å få hente henne igjen i dag tidlig..

Vi er fortsatt hos min svigermor, har kost oss masse på terrassen i solen menst pappaen polerer sin høyt elskede bil.. Det ble en liten mobil oppdatering, så får vi blogges når jeg er hjemme igjen i kveld..

Hva har dere gjort på i helgen?

Shoppingen er unnagjort, men jeg har faktisk selv etter noen fine funn , funnet ut at jeg har lyst å gå med en kjole jeg allerede har i kveld. Mest fordi jeg er ganske fornøyd med og i det hele tatt komme meg ned i den. Jeg har ikke brukt den siden før jeg ble gravid nemlig.

Nå skal den STRÅLENDE solen nytes på terassen før vi skal på lunsj til min kjære svigermor. Og selvfølgelig levere fra oss Vilde så vi kan gå på fest i kveld. Vemodigt, hun har overnattet borte tidligere, men da har jeg lagt i et annet rom eller komt hjem iløpet av natten. Dette er første gangen hun overnatter alene uten oss. Men det var på tide, jeg tror det kommer til å gå veldig bra siden det er bestå som skal ha henne. Dessuten er det snakk om over natten, for vi kommer mest sansynlig til å hente henne nesten før vi rekker å stå opp i morgen tidlig - jeg regner med at savnet etter henne blir stort.

Hva gjør dere i dag ?



Jakken er fra H&M - et kupp jeg er strålende fornøyd med.

Håper dere koser dere i solen alle mann. 
Vi blogges.

Jeg er straks på vei ut døren på evig jakt etter den perfekte sommerkjolen. Det burde kanskje ringe en bjelle litt tidligere siden det er idag den skal brukes, men bedre sent enn aldri ? (gjelder kanskje ikke for dette tilfellet) Pappaen i huset er så sliten og trett at han har sluknet på sengen med sin datter i armkroken, så jeg får klare meg selv.

Ønsker dere alle en flott dag. 



Jeg kan vise kjole senere om det blir noen funn i dag. Kjenner jeg meg selv rett ender jeg vel opp med noe jeg har fra før. Når man er på utkikk etter noe nytt er det mye vanskeligere å finne enn når man bare vindusshopper eller titter rundt uten å ha en plan. Irriterende.